New York

New York

Klokken er 09.00. Jeg våkner av meg selv. Klar for en ny dag. En ny dag i New York City. Det virker så fjernt. Tenk at jeg for et år siden satt og planla denne turen, da var det så uvirkelig. Men så ligger jeg her da, i min amerikanske seng og er klar til å starte en ny dag. Jeg vet aldri helt hvordan dagen blir, det skjer så mye hele tiden. En dag bestemmer vi oss kanskje for å ta subwayen til Brooklyn bare for å gå og se. For å huske hvordan det ser ut med tre-etasjers hus og hvordan stillhet høres ut igjen. For her er det aldri stille. En annen dag går vi tur i Central Park og ser på ekornene og bekkene langs med stiene. Så tar vi kanskje subwayen til Soho for å shoppe litt. For det å bruke penger her borte er ikke så vanskelig. Og om vi har mer krefter igjen etter dette, kan det godt hende at vi svipper bortom Chinatown også for å se. Se på alle menneskene i alle slags forskjellige former. Eller så kan det hende at vi drar en tur langs Bleecker street for å sitte på koselige kafeer og prate og nyte synet av at våren endelig har kommet til The Big Apple. På subwayen hjem setter jeg på iPoden og lukker øynene og tenker at jeg egentlig har det ganske fint.

Når vi nærmer oss kvelden er vi som regel utslitte alle fire, og da er det ganske greit å komme hjem til appartment 809. Deilig å ta heisen opp fra gangen som alltid lukter såpe etter å ha hilst på dørmannen vi bare kaller Eddie Murphy, for så å låse opp døren med nøkkelen som har smilefjes.

Jeg elsker New York, jeg elsker livet.