Regn og tattis

Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å være hjemme noen dager med 20 grader og sol. Her er det nemlig rundt 9 og regn.. Det er så typisk. Det er også påske, noe jeg ikke har merket så mye til egentlig, her går livet som normalt og butikkene har vanlige åpningstider (men de andre jentene har fått påskeegg hjemmefra som jeg er å sniker oppi, så det hjelper jo litt på påskefølelsen). Det resulterte i at jeg og Sarah fant ut at vi skulle kjøpe nye kofferter til vi skulle hjem, men endte opp med sminke tilsvarende koffertbudsjettet.. Vel, shit happends.

I dag blir det nok den store innedagen med kakao og teppe og.. filosofihistorie. Må man så må man. Og tro meg, jeg begynner å få rimelig dårlig tid til eksamen, så jeg MÅ.

Ellers var vi på New York INK i går, og Sarah fikk seg en ny tattis. Jeg er så sinnsykt skuffet over hele greien. Ami satt stort sett i et hjørne og furtet, bortsett fra når han fikk klikkeanfall og sparket en av de andre tattovørene. Når dette skjedde ble alle andre stuet inn i et kott i kjelleren sånn at vi ikke skulle stå i veien. Alt er skuespill, og de filmer gjerne en krangel flere ganger for å få det perfekt. Jeg fikk plutselig en mikrofon jeg også og måtte sitte og smile som en dust. "Just try to be amazed by the tattoo, and say how much you like it!". Vel, jeg fant i hvertfall ut at det ikke er skuespiller jeg skal bli. Hele opplegget er så overfladisk og falskt, så jeg har et helt annet syn på all realitytv fra nå av. Vi var på settet i NI timer i går, og ventet i ca 7 av de. Alt for å fange dramaet, vet dere.. Men tattoveringen ble fin den, og nå vet vi hvordan ting funker i den bransjen der.. En ting er sikkert, jeg skal aldri tilbake.